|
De som var med
Øyvind Ryan: Gitarer, perkusjon, sang, kor
Bent Sæther: Bass, perkusjon, kor
Lars Gunnar Lien: Orgler, piano, kor
Arve Gulbrandsen: Slagverk
Spesifisert under sangtitler nedenfor.
Lars har gjort det meste i Brygga: teknikk, innspilling, og åpning
av dører iført slåbrok (med tilhørende veldig smale øyne og en noe henslengt
frisyre). Når Lars har passet barn og gjort det han gjør når han ikke er på
jobb, har Tor Breivik (- greitt, ja!), også kalt Torsken, gjort
opptak med de glade guttene. Eller så har Stein Jørgen Øien
(- koffer det, da?), både kalt Steinis og Støyen, sittet hos oss.
Og nettene ble lange. Trude Midtgaard har også knottet noen timer.
Master of mastring, Audun Strype, har gjort mastringa i
hans Strype Audio i Oslo.
Lars Hegdal har laget coveret.
Stor takk til alle som var med!
Øyvind.

Vi
nevner i fleng
01.
Æeleimæ
Sang, kor,
gitarer, metallperkusjon: Ø
Bass, kor: B
Slagverk: A
Orgel: G
Ingen er bedre enn siste gang.
Schlager fra det herrens år 1993. Det året laga jeg veldig mye, bl.a. mange av låtene på Ekte Stereo-platene.
Æeleimæ er inspirert av Scotpop-band som BMX Bandits og Superstar, selv om det kanskje ikke høres
sånn ut! Så vidt påbegynt innspilt til Vanlig Normal (med den tromme-loopen som senere ble brukt til
Sønnavind på Stadig Flere Velger Feil), hvor
Æeleimæ var en av mange låter som bare ble påbegynt. Vi brukte sikkert flere
uker på å begynne på låter som det ikke ble tid til å gjøre noe mere med
i Monster Blomster.
- Den her, asså! (Arve)
02. Jesus
går igjen
Sang, kor, orgel-solo, rytmeboxer:
Ø
Slagverk: A
Orgler,
rytmeboxer: G
Lost in
space-lyder: BO
Godt å gjøre noe som ikke inkluderer
gitarer. Steinis hadde kjøpt husorgel på auksjon. 300 kroner, eller deromkring. En melodi som på en måte
har ligget latent så lenge jeg har laga låter, dvs. siden sent sytti-tall!
- en slags stemning som aldri har latt seg omsette til musikk. En dag med vårsol i mars 2001 fant jeg endelig akkordene som gjorde at det LØSNET. (Dette høres kanskje rart ut, men så herlig kan det faktisk være.) Siste låt innspilt til plata. Tittelen var brukt på en moro-sang med Monsters som ble foreviget da vi gjorde Lisa
Gikk Til Helvete, men denne sangen (melodi og tekst) er en heeeeelt annen, og veeeeldig alvorlig.
Og… nei, jeg har ikke lyst til å snakke om det.
- Ja, …du mener dette? (BO)
03.
Skal ta vare på deg som om du var min
Sang, kor, gitarer, akk. gitar,
perkusjon, synth, spilling på armering i
betong og sand (!): Ø
Bass, kor, ak. gitar høyre side,
perkusjon: B
Slagverk: A
Tagenter: G
Kor: Vibeke Hagen
…Og blodet går sin gang.
Basert på en dø-enkel Charlie Watts-beat, den som er på halvparten av alle
stoneslåter laga etter 1967. Selvfølgelig kan alle spille den, men de færreste får den til å swinge. Melodi og tekst fra 2000. Altså før
det smalt i New York.
"Skal ta vare på deg som om du var min" var den
låten vi starta innspillingene med. Kassegitarer og entusiasme. Bent var
veldig tent. Og jeg glad til.
Lars fikk ikke til en god miks, så jeg steppa inn igjen, med Torsken denne
gangen, og fikk gjort den bedre i påska 2002. Det ble et helvetes liv i heimen
- siden jeg brukte en av "fri-dagene" til å være i studio, men men... sånn er
det vel bare.
Grundig artig at denne har lå på Studentradioens (Trondheim) b-liste
f.o.m. uke 11 t.o.m. uke 17 i 2003. Et godt valg!
- Beste låten. (Bent)
04. L.I.S.
Sang, kor,
gitarer: Ø
Bass, kor: B
Slagverk: A
Kor: G
Sang: Trude
Midtgaard
M.I.A. (missing in action) …og
L.I.S. (lost in space). Johnny Thunders-inspirert låt laga på 80-tallet. Ei
flortynn akkordforandring gjør at den høres litt Beatles-anno-1963 ut, og det
er veldig bevisst. Likeens med alle Beatles '63-elementene. Teksten, som er av
nyere dato, handler om… tja, en eller flere som mista fokus. Hva er det som egentlig skjer når en bonde slutter å fore buskapen og dyra står i fjøset og sulter i hjel? For eksempel.
Orgelet i starten er tatt fra en kassett jeg ikke aner hvor kommer fra. Den er
fylt av musak hvor det er så klam stemning at gåsehuden går innover.
For den kommer, dessverre.
05. Pappa
var en fatter
Sang, kor, gitarer: Ø
Bass: B
To slagverk: A
Orgel: G
Trist melankoli fra de harde 90-åra.
Forsøkt spilt på mange forskjellige måter av ABØ i Motorpsychos øvingslokale,
med forskjellige komp, før det omsider funka i dette lette jazzopplegget. Egentlig litt kjedelig å velge denne formen, men den er faktisk den som gjør låten best.
Noen har mener at denne er fryktelig trist. Den er det, og noen ganger overgår virkeligheten fantasien.
- Jeg kan jo ikke spille visper! (Arve)
- Herregud, hva ER det jeg spiller?
(Bent)
06.
(Hun har en) Magefølelse
Sang, kor, gitarer, perkusjon,
orgel: Ø
Bass, feitgitarsoli med snah-lyd
3.vers, tamburin: B
Slagverk: A
Kor: G
Innspilt i Brygga i 2001. Miksa av G og Ø august 2001. Ble distribuert
på en singel til radioer som en smakebit fra den kommende cd’en allerede i februar 2002. Den var vel litt forut sin tid HAHAA.
Låt skrevet i 1996, og spilt live med Monster Blomster. Litt opp-ned komposisjon slik den ble spilt da: Versene var tyngre og kraftigere enn refrengene. Sånn er den ikke nå. B var veldig påpasselig en hel dag for å sikre at refrengene ble heftige nok.
Teksten er blitt forbedret med ca. en setning pr året siden ’97.
Less is more – more or less.
- Den låten på plata jeg liker minst. For pop. (G)
07. Pikekos
Sang, kor, gitarer: Ø
Bass: B
2 Piano: G
Slagverk: A
En enkel sang om frihet. Melodi fra 90-tallet, sterkt forbedret i 2000. Forsøk på å lage en flåsete tekst (i positiv forstand). Den låten som er blitt "remiksa" flest ganger.
" " fordi en remiks nå, sammenlignet med tidligere tiders bruk av båndspillere og miksepulter og no memory whatsoever, er en relativt kjapp affære. Pikekos lå også en stund godt an til å bli tittelen på plata, men det ville vel blitt misvisende. Og misvisende titler har man jo erfaring med. Plata het lenge, helt til den skulle i trykken, faktisk,
"The world of", men Bent og Frode Sander Øien mente det var feil tittel, og av
og til greier jeg å høre på fornuft. Andre navn plata fikk, men som vi nå alle
vet ikke ble tittelen: Dæng (trøndersk uttrykk Bent mente passa bra - ikke fordi innspillingene var preget av fysiske tildragelser - men fordi det er et godt ord, enkelt oversatt betyr det juling.), Per (var også navnet på bandet ei god stund) og Per-Dæng. Andre
helt opplagte, innlysende forslag lå også godt an.
- Litt jazz. (Lars)
08. Sent
i går natt (osv)
Sang, gitarer,
metall-perkusjon: Ø
Bass, kor: B
Slagverk: A
Kor: G
Stille tøfler pappa omkring i natta.
Noen melodier kommer når du minst venter det. Denne dukket opp på bussen. På vei til jobbintervju!
Til en forandring greide jeg å huske melodien i noen timer til jeg kom meg hjem igjen og fikk den spikra.
Jeg hadde to forskjellige tekster, og greide egentlig aldri å velge; måtte bare ta en av dem da sangen skulle legges på. Så det ble ingen Pripne Pernille på plata.
Jeg fikk ikke jobben.
09. 5-6 Ting
Sang, kor, gitarer, perkusjon: Ø
Bass, kor, tamburin, noen
12-strengere: B
Slagverk: A
Kor, mellotroner, piano, moog: G
Egentlig 7. Eller er det 8? Ble så
vidt hetende "Hvasomhelst".
Ganske mange beatlesfans som kan tre akkorder på gitar har vel en drøm om å en dag lage sin egen Abbey Road, side 2…
Jeg hadde denne i hodet i mange år, og da jeg satte meg ned for å gjøre alvor
av den, så gikk det veldig kjapt! Enda et tema dukka opp som en ulykke da jeg
skulle lage en overgang.
- Du får seksere denne gangen! (Lars)
Det sier de alle.
10. Siste Indre
Sang, gitarer: Ø
Bass, kor, akkustisk sologitar, slagverk:
B
Mellotron, kor: G
Siste Indre var vanskelig å lage.
Den ble til i 1999. I utgangspunktet var det meninga å henge seg på en bølge -
en utfordring, på en måte - og lage noe "in". (I 1999 var det innerste å lage
noe som hadde med overgangen til et nytt århundre å gjøre.)
Jeg har tre forskjellige demoer av denne hvor det bortimot er tre forskjellige sanger. Bent gjorde om akkordene på refrenget, arrangerte den, bidro med et nydelig solo-tema, og steppet inn og fikk hull på byllen akkurat der hvor jeg hadde
stått fast. (Uten å vite at det var akkurat der jeg hadde stått fast! Gløgg
fyr.) For hver gang vi tok den frem og jobba på den, ble den et minutt lengre. Og mirakuløst nok; da vi var ferdige med musikken, så stemte antall vers og refreng med den ferdigskrevne teksten!
Godt at den ikke trengte flere dager.
Gjort så slapt som mulig i studio - langt hår og duffelcoat, Danny Whitten-ish.
Siste Indre inneholder for øvrig den sagnomsuste heroin-akkorden, hvor bass og gitarer kolliderer så helt utrolig (herlig).
Mener å huske at noe av innspillingene ble begått ganske sent i kvellinga, og med Four Roses Burbon (back to the 80´s).
Som det aller meste av tekster på plata er også denne selvopplevd; "fra virkeligheten", men det er mine ord.
I 2009 minner begge disse sangene, "5-6 ting" og "Siste Indre",
meg om å gå rundt Teisendammen med Marlon i barnevogna. Det var en fin tid, og
jeg kunne gruble på sanger samtidig som vi utforska skogbunnen og verden
rundt.
- Helt på kanten. (Lars og Bent i munnen på hverandre
om koringa.)
[11.
Beibisangen]
Gitarer, perkusjon, mellotroner: Ø
Stortromme: B
Jeg ville kalle denne "Natta, Marlon", men
Marlon mente den skulle hete Beibisangen.
Ikke så rocka. Fin måte å slutte cd’en på, synes jeg. Og Marlon liker at ting er
hemmelige.
Derfor.
Media mener
Anmeldelser. Listet i den rekkefølgen de har kommet på nett.
Den som var først ute ligger altså nederst.
Rockeweb
Panorama [anmeldelsen ikke lenger på nett]
NRK P1
[den eksepsjonelt dårlig
sammensatte mixen av spor fra plata er heldigvis tatt ned]
Musikkavisen
Musikkguiden Groove
Luna Kafè
Adresseavisen
Dagsavisen [anmeldelsen ikke lenger på nett]
Stavanger Aftenblad [anmeldelsen ikke lenger på nett]
Plata
er dessuten anmeldt i Natt og Dag (12/2002) og Backstage (4/2003), men ingen
av disse har vært på nett.

Sanger som ble spilt inn til plata, men ikke
brukt
Prikken over j’en
Utgitt på We Are Hello 4.1, september 2001.
Satt sammen og gjort til en låt under innspillingene av plata, av tre tema jeg nettopp hadde laga. Jeg var så misfornøyd med Bent & Lars sin
miks at det var veldig bekvemt å bli kvitt den ved å gi den til WAH-plata. Da plata kom ut hadde mastermann Torsken klemt den sånn sammen at jeg var
for stump vold etter et par gjennomlyttinger. Denne skal remikses og remastres.
- Besten. Skulle vært på plata. (Steinis)
Dette gjentas gjerne hver gang vi møtes.
!*#?@!!
Streit poplåt, med riff, vers og refreng av det lettfengelige slaget. Om jeg kan si den sånn.
Gitt til Machine Machine Records og den samleren som skulle komme etter We Are
Hello 4.2, men som aldri ble noe av.
Denne ble også innspilt av MB til Vanlig Normal, men den versjon var dårlig og en veldig stille ballade. Her er den veldig Beatles anno 1963, i fullt firsprang, og ble vraket til fordel for en annen Beatles anno 1963-låt, L.I.S.
- Tittelen er jo perfekt for radio! (B)
Kjærlighet v/ 1. blikk
Demo
som ble pusla litt med i studio. En av mine favoritter. Skjønt, når låter er kommet så langt som til studio, er de vel alle mine favoritter. Forsøk på å skrive tekst; tema, saksliste, underbyggende refreng og konklusjon. Og den ble ganske fiffig!
- Hostinga på starten er bra, vi beholder det ja? (Steinis)
Engangsidyll
Enda en demo som ble reparert og fikset
på i studio. Og enda et forsøk på å bli tekstforfatter.
Fotobox (Som du så deg)
8-9 minutters låt som ble påbegynt, men lagt til side. (Prioritering er noe faenskap).
- Like ikke sånn sigøyner-balkan som på slutten. (Steinis)
Pupp
Påbegynt, men "glemt". Fin låt - det er ikke
dét. Gammel melodi med ny tekst. En av de låtene som nesten er blitt med på plater. Flere ganger.
Oj! Se "Perfekt Harmoni"!
# 13
Et råskinn
- som Bent mente ikke passa på plata. Den var for rå, og han hadde nok rett.
Låten ble til med mye inspirasjon fra Thåströms "Det är ni som e dom konstiga
det e jag som e normal".
Jeg hadde et beatlesk gitar-tema som gjorde den til noe mer enn bare "bråk".
Hakka hakka hei Bo Diddley (aka Bodil)
En spøk som det ikke ble tid til å gjøre ferdig. Null poeng om du gjetter hvordan denne høres ut.
- Denne MÅ hete Bodil! (B)
2-3 Ting
Alternativ
miks av enkelte deler av 5-6 Ting. Med ekstra pålegg og saker. Skulle ønske det var plass til denne på cd`en
også.
Avslutningsvis vil jeg understreke at uten Bent ville denne plata vært mye vanskeligere, slitsommere og mindre morsom å lage. Motorpsycho er geniforklart av anmeldere og fans, men jeg tror egentlig det er få som fatter hvor klarsynt og smart Bent kan være. Og hvor morsomt og godt det har vært for meg å lage denne plata. Terapi. Det tror jeg ikke Bent heller har skjønt.
|